Injorye

 Ja, jeg er heldig slik. Selv om jeg ikke har familie som lever.( Som jeg ble fortalt.) Savnet etter at mine foreldre har gått bort, er svakere nå. Jeg har jo minneskapet mitt.  Bildet er fra siste gangen jeg var på pappas urnegrav. Det er jo bare en stein. For oss med evner. Vet jeg har ofte besøk fra min nære familie. Som er gått bort.etket dem på ulike vis. (Har bevisst strøket vekk navnet på steinen, på bildet.) Det er nå 1 år siden sist jeg var der.  Minneskapet med bilde, jeg har hjemme. Er minne for livet.💗😁💪 Ingen lever evig i samme tidsepoke 

Med og bo der jeg nå bor. Spesielt under VM. Stengte veger. Pga av VM. I 1997, bodde jeg 2 km unna anlegget.  Nå ca 2 mil  sør , og takk for det.  Har alt vi trenger i min egen kommune. Trenger ikke dra til Trondheim kommune 

 Som ikke hadde smurt opp. Det hylte noe voldsomt. Ved elvebredden. Sjekka nå, og alt normalt. Bra var det. Ingen dyr i nød. Da fortsatte jeg, etter avstikkeren til elvebredden.

Ble tomt for 1 farge. Bestille opp da.😁 Går greit det og.   

Etter flere sin oppførsel mot meg. Skulle man tro det var andre som sliter,  pga det jeg har opplevd. Jeg stoler 100 % på det jeg ble fortalt i 2022.  Jeg vet hva jeg har opplevd i barn og oppveksten. Jeg vet hva som har blitt sagt , for og såre meg. Jeg er IKKE såret. Jeg er faktisk lettet over at jeg er på lik linje som Eirin.  Som jeg fikk fortalt for 20 år siden. Jeg trenger ikke flere bekreftelser nå. 💗💗💗 Jeg har faktisk aldri følt at jeg har hatt noen tilhørighet til enkelte. På en annen side, så var det en bekreftelse. Skyv meg gjerne bort.  Jeg trives i skyggene. Da går jeg alene, på min egen sti. Der ingen kan beskylde meg for alt og ingenting. Når jeg ikke vet, da slipper jeg og bry meg. Da går det inn 1 øre og ut det andre. Noe som ofte har skjedd. Er glad jeg betaler egen bolig. Og egne regninger. Levert tilbake smykker jeg fikk. Jeg har ikke krav på dem. Ikke vil jeg ha dem heller.  Det er ei lettelse, kun ha sine egne ting. Som er mine. Og ingen...

Ja, innrømmer det. Har ikke berget livet som katta. Har 9 liv.  Magefølelsen har gang på gang. Reddet mitt liv. Som en forbikjøring ved Kvål . Kom på bakketoppen, og det kom 4 lys mot oss. Den ene bilen sneiet for- skjermen.  Heldigvis fikk jeg min sjåfør til og slakke med farten like før . Hvis ikke hadde vi ikke levd i dag. Jeg fikk høre på kommentarfelt at dette hadde noen sett. Ja vi i måtte stoppe bilen ned i bakken. For begge skal som aspeløv.  Der rettet magefølelsen min oss.  Det var en av flere ting.  Som spebarn. Var jeg døden nær flere ganger.  Er nok en mening at jeg ikke skal dø enda. 2 blodpropper i 2022, overlevde den og i hodet. Små skader. For at jeg fulgte magefølelsen. Når en grå gardin la seg for øyet. Jeg bruker magefølelsen for alt den er verdt.  Fikk ikke engang sjokk, da jeg fikk beskjed om at jeg ikke var velkommen i min fars begravelse. Da jeg ikke var nær familie. Jeg kan klappe meg selv på skuldra, og si at jeg har ridd alle...

Ja, når synet fungere igjen.  Da er det gøy og strikke.

Et kjent begrep.  Heldigvis lar jeg meg ikke påvirke av slik oppførsel. Ha føttene godt på jorden.. Ikke fly høyere en man kjenner marken under seg. Ellers, er det bra. Så lenge man ikke lar seg provoseres.  Man kan diskutere, uten brøling. Og ville blikk, som ikke bør skremme fanden der oppe.

 Eller jeg er ikke helt sikker på at dette er mitt parti 😳 Martin Tranmæl et tydeligvis  en stor mann i denne bygda .

Ikke vet jeg.  Når jeg ikke kjenner alle. Og de ikke vil vedkjenne seg meg.  Så er det sikkert slekt jeg ikke vet av. Skal jeg si akkurat det jeg føler på? Så bruker jeg lite energi på det. Når folk ikke vil vedkjenne seg meg.  Og jeg skal stues unna.  Da er det noen, som har noe og skjule. Sannheten den orker jeg ikke jakte mer på. Hvem, hva eller hvor. Jeg vet hvem min far er. For det bekreftet min ekte mor.  Hvor mange mødre kan føde meg liksom? Sannheten ble med i graven Noe jeg tror er like greit. Jeg har tatt farvel. Noen mener jeg ligner hu værdamen på NRK.  Wahl, heter hun visste.😳😳😳 Var en dame som spurte meg om jeg var i slekt med henne.  Jeg sto igjen som et stort spørsmålstegn. Rista på hodet og så vel delvis sjokkert ut.

Digg mat. Bruker det jeg har i skapene. Stort sett til alle mine måltider. Antiinflammatorisk er det uansett.  

Jeg føler på lettelse og frihet. Hadde en opplevelse i går morges, når jeg var på butikken  En bekreftelse vil jeg si . Ja, det er vel litt merkelig.  Men på en annen måte, en merkelig befrielse. Da vet jeg hvor jeg hører til. Takk for det. 💪💪🤣 Da stemmer det.  Har egentlig ventet på denne bekreftelsen. Kjenner en lettelse. Etter dette. Trenger ikke føle noe . Hverken dårlig samvittighet for at jeg sa fra, eller for min reaksjon.. 💗💗💗 Da er det eget liv og helse, som betyr noe.

  Viktig og kose seg.  😍😍😍

 Selv om man er noen år over 60. Så lenge jeg føler meg ung. Klar i hodet.  Rask til bens, skal jeg ikke skryte for mye av at jeg er. Jeg kommer meg frem, med små steglengde. Det er nok for meg. Klarer ikke holde takten til de raskeste. Spiser normalt.  Ingen lekkasjer, hverken bak, frem eller munn. Ikke psykolog dl syk. Selv om min kroniske autoimmun bindevevssykdom, norm ganger slår tøft inn. Så står jeg oppreist.  Jeg har det helt ok.  Få flere råd, kanskje?

 Usaklig løgn og beskyldninger. Taper i alle retninger. Nå har det gått 6 mnd. Siden jeg har hatt kontakt med den  siste av dem. På Snap og SMS. Irl, er det ingen kontakt. Det vises på helsen min, at gi faen. Og ta vare på meg selv,virkelig har gjort underverker. Det er 2 år siden pappa gikk bort. Og jaggu skal jeg si, de visste meg hvem de var i etterkant. Konfrontasjonen  min, har gitt resultater. Jeg gjennomskuet dem. Og konfrontert . En stein er en stein. Jeg har gode minner etter kontakt med pappa i hele mitt liv.  Jeg er heldig som har hatt en slik god far. Som lærte meg ærlighet og rettferdighet, varer lengst. Hardt arbeid lønner seg. Arven etter pappa og ekte mor koster ikke penger. Det koster og vise hvem man er. 

Livsnyteren her. Koser seg max.  Uansett vær og vind. Elven et stille og isen ligger oppe på bredden. Været har vært fint. Ingenting og klage på. Det er tross alt 4 årstider i Norge. sommer, høst Vinter og vår. Som det alltid har vært.  Vi kjenner jo ikke til noe annet vi som bor i Norge. Jeg elsker høst og vinter best.  Det er mine 2 favoritt årstider.

Trodde jeg ser normal ut.  Ihvertfall utvendig. Tydeligvis ikke. Dårlig samvittighet? Hvorfor hadde noen det? Glad jeg kan bruke denne bloggen som dagbok.  Har jo helsepersonell , som jeg og snakker med. Jeg har etter sigende ikke nær familie. Da må jeg stå opp for meg selv. 🥹🥹😍 Jeg har det bra. 💗💗💗 Sa hun, med et lurt smil og et glimt i øyet. 

Fra morgenen av.  Har trent. Både over og føtter. Strekker og ut.ihvertfsll noen ganger på fot. Når jeg husker det. Når jeg tenker på inngrepet i knehasen.  😁🤣🤣 Jeg er helt fin i den foten. Den andre kan diskuteres. Men, så lenge jeg går brukbart ihvertfall 5 av 7 dager i uka. Klager jeg ikke. Balansetrening flere ganger i uka.   Går mellom 3 og mer, km pr dag. Om føttene fungere normalt. Er det smerter. Da går jeg kortere tur , den dagen. Prøver og unngå asfalt. Er ikke så enkelt bestandig . Dette fungerer for meg ihvertfall. Og da er jeg fornøyd. Jeg bruker ikke treningsenter. Pga mitt kranglete immunforsvar. Finner andre alternativer, som fungere like bra 

Bolingen er ferdig. Endelig klarer jeg og strikke igjen etter 5 år Øynene fungere som de skal. Ja blodpropp i øyet satte ned synsfeltet. Nå er det bedre. Startet på første arm.  Så oppdaget jeg at manglet rett pinner. 😂😂 Så da må jeg få i pinner.  Men gidder  ikke idag. Fikk no startet på vrangbord. 💪😂 😳😹

De virket nesten tamme  Skulle tro de forsto hva jeg sa. 😇😉🤣 Var bare noen meter mellom oss.  Bekken var mellom oss. Tilslutt tok de avgjørelsen. Snudde og sprintet andre vegen.  Smart valg.🥹🤣

Ja, jeg må innrømme at jeg slipper og bruke energi på andres valg. Om hvem de tror, ikke tror de er,  eller tror på. Eller de tror at de tror. Jeg har levd i 62 år, og noen mnd.  Har hørt og sett nok . Til og forstå at jeg må bare stole på folk jeg ikke kjenner enda, ihvertfall.  Profesjonelle helsepersonell.  Som skal ta seg av meg , når det trengs. Når jeg ikke er istand til det selv.  Mest sansynlig tar det mange år enda, før jeg er der. Det finnes og omsorg for husvask, følge til sykehus , tannlege og lege. Det er aktører i alle fagfelt.  Det finnes rullatorer, så man kommer seg frem . Staver og andre hjelpemidler. Jeg innser jo at jeg er nødt til og stå alene. Med slik hjelp i fremtiden. Om jeg ikke dør brått. Et eller annet sted. Det vet man ikke noe om. Det er ok, og skrive en liste. Over ting man vil gjøre før man dør. Ja, lev mens man kan. Heldigvis, har jeg fått igjen livet mitt. Blodproppene skremte. Legene sier at nå et jeg friskmeldt fra blodpr...

Naturen er et fint sted. I alle årstider. Jeg personlig er i marka hver dag. Bor jo egentlig i marka.. Nå skjønner jeg hvorfor jeg valgte med magefølelsen og bo her. Valgmulighetene er mange. Kjenner knapt naboene. Da det skiftes ut hele tiden.  I blokka jeg bor. Er vi 3 stykker, som har bodd her i 16 år.  Resten kommer og går.  De flytter av ulike grunner. Jeg har kommet i snakk med folk på mine turer. Er på fornavn med dem. Jeg trives i bygda Når tiden kommer , at jeg trenger mer hjelp.  Får jeg hjemmesykepleie. Med box på veggen, så de har nøkkel. Mat kan jeg bestille på døra. Ser naboene mine. De får bringt middag fra kommunen på døra.  De trives med det. Da jeg ikke har barn, ellet annen nær familie. Så står jeg alene. Da er det godt og vite, at helse i kommunen bryr seg om sine innbyggere. Hjemmesykepleie, er ofte i blokken her, til 4 eller 5 stykker. Slik at de kan bo hjemme lengst mulig.. Når de er godt over 80 nær 90 år. Og kan bo hjemme. Ja...

 For jeg måtte ha time, for videre utredning.  Da fikk magefølelsen rett allikevel. Øre, nese og hals etterhvert. Men først time fastlege, hvor videre henvisning. Etterdønningene av infeksjonen i kjevebenet. Har gjort litt mer skade, en først antatt.  😳

For at jeg hadde en foster-mor i 17 år, jeg bodde hjemme med min far.  Det som jeg ikke klarer og tilgi. Er alle løgnene. At min helse har hatt en negativ retning, pga løgnene. Jeg spurte om spebarn, barn , ungdom tiden min. Ikke noen svar.  Leger spurte, for og hjelpe meg. Jeg visste ikke svarene. Dermed  mange utredninger. Og kjeft fra foster-mor, hver gang jeg prøvde og finne en sannhet om helse,arv og  gener osv. Når jeg til og med ble løyet til i 60 år. Om hvem min ekte mor var. Var det jaggu ikke enkelt .  Leger og spesialister spurte. Mitt svar : jeg vet ikke. Har prøvd og spurt. Får aldri svar.  Hva gjør man da? Jeg kjenner bare den halve fortiden min. Og langt fra arv og gener på mor-siden.  Skjønner at blodprøver, er min eneste ekte, å få svar fra. Heldigvis, har mye utredning vært med på og stabilisere meg og mitt immunforsvar. Være autoimmun med bindevev-sykdom er ikke bare bare.  Nå er det Metex cellegift, som holder meg gående. ...

Når man skal lære noen og kjenne. Må man ha kontakt, slik at man kan  være ærlig over tid.  Stå for det som er sannhet.  Ikke et liv med eventyr og løgner.  Det ødelegger et troverdig vennskap.

Kjenner på at stillheten er god.💗💗💗 Rundt meg, er det helt fint.  Går nå bedre en på mange 10 år. Min far og mor er begge døde  Jeg har ingen nær familie igjen. (Fikk jeg sms om etter min far døde i 23.)  Det er jo greit og vite sannheten. Etter 60 år, der de har holdt sannheten skjult for meg. Min ekte mor og far, hadde sikkert gode grunner.  Jeg bærer ikke nag. Jeg har bare savnet min ekte mor, hele mitt liv.  Uten og vite hvem hun var. Jeg bare kjente på at alt ikke stemte om hvor jeg hørte til som barn. Nå fikk jeg vite det i September 2022. Min ekte mor fortalte på avd, hvor både hun var de 4 siste mnd min far levde. Hun sa hun var min ekte mor og pappa min ekte far. Livet går absolutt videre. Arv og gener. Det kjenner jeg ofte på. Medisinsk vet jeg hvor jeg hører til.  Og ordene min ekte mor sa. Har prenter seg inn. Takk min ekte mor for de ordene jeg fikk av deg på min 60 årsdag. Det var verdens beste bursdagsgave. Det var ord med meni...

Forde om jeg ikke alltid sier noe.  Tvil ikke, jeg får det med meg. Bruker bare ikke energi på og forsvare egen eksistens. Når mennesket dømmer meg for alt og ingenting.  For løgner de hører fra andre. Uten og ta seg bryet med og finne ut hvem jeg egentlig er. Da er det ikke jeg som har problem. Det er de som ikke kjenner meg i det heletatt.  Du ser meg. Vet bare det som andre sier. Og sier det jeg selv sier er bare løgn. Et det løgn det jeg har opplevd? Nei, er nok ikke løgn. Det er ting som er selvopplevd.  Hvorfor bruke tiden på og såre andre med å prøve og ødelegge meg?  Hva har folk jeg ikke kjenner igjen for det? Jeg er en fighter. Med noen få ekte venner, som er der for meg. 💗💗💪

Ja, det har vært en dag , slik. Orket ikke Stedet jeg bor,  fra morgenen. Måtte ha litt forandring. Satte meg på toget, med en billett. Som egentlig kan brukes i Sone A, i Trøndelag.  Både buss og tog. Konduktøren lurte på hvor jeg skulle. Vet ikke sa jeg  La oss si Leangen. 😹😹 Gikk av en holdeplass før. Subba rundt i Innherredsveien og Lilleby. Fikk nå sett noen gater jeg ikke var kjent i. Jaja. Gikk rett igjennom Solsiden kjøpesenter.  Handlet ikke. Gikk opp i Trondheim sentrum. På Rosenborg Bakeri , ble det kaffe og noe og bite i. Før jeg skulle ta tog hjem. Men ble buss.  Med en seanse med Politi som måtte hjelpe psykiatriske pasient på en bussholdeplass.  Dama slo seg helt vrang.  Mange skjebner. Dama hadde 2 hjelpere med. Men det var ikke nok. Politiet la henne i bakken, og roet henne. Fikk henne i bilen  Og kjørte avgårde mot politihuset rett over gt. Med blålys.  Blålyset kunne de latt...

 Ble ikke døv på venstre øre.  Ble ikke blind på venstre øye. Infeksjonen har gått tilbake.  Det bekreftet hørselstesten i dag Det er noe under snitt på venstre øre.  Høyre øre er perfekt. Hvor heldig har jeg vært atter engang. Den infeksjonen i kjeven, hadde skapt hull i trommehinnen i øret. Det er grodd. Med noe nedsatt hørsel. Noe svimmelhet og øresus .  Når jeg får balansert dette med høreapparat. Det gir vel en nytt liv. Heldigvis finnes det hjelp og få. Da er det hørselen sin tur, og få orden på.  Om jeg må betale selv? Gjør det med glede.  Jeg får høre hva spesialistene sier. Får jeg dekt, er det og fint.  Det viktigste er og komme meg frem, uten og gå på trynet. 

Ja. et eller annet må det være, som holder en hånd over meg.  Begynner nesten og tro på Gud.  Etter alle gangene jeg har lurt døden. Fikk høre som barn, jeg var meget spesiell. Ja, overlevd det meste. Og fortsatt står på egne ben.  Jeg er og så heldig at det er kun 2 av oss i Norge med det fulle og hele navnet.  For, mellom og etternavn.  Merkelig vi bor i Trøndelag begge 2. I hver vår kommune   

Skvatt så ille, at jeg snublet. Ble stående og se hverandre i øya. Det var en opplevels av tillit mellom oss.  Skulle ta opp mobil. Da skvatt mor til, og de stakk. Ble bråk av jakkelomma. De ble stående litt lengre borte. Er som jeg har sagt. Kommer nærmere og nærmere dem. Dette er aller nærmeste  Kun noen få meter.😍😍🥹   Er ikke akkurat første gangen jeg er nær dem.  Jeg snakket med meg selv, før jeg kom bort til dem. Bruker det. Så de tok meg vel på stemmen? De hadde god tid på og stikke før jeg kom bort til dem.  🥹🥹