Ja a, hvorfor ikke?

Ikke vet jeg. 

Når jeg ikke kjenner alle. Og de ikke vil vedkjenne seg meg. 

Så er det sikkert slekt jeg ikke vet av.

Skal jeg si akkurat det jeg føler på?

Så bruker jeg lite energi på det.

Når folk ikke vil vedkjenne seg meg.  Og jeg skal stues unna. 

Da er det noen, som har noe og skjule.

Sannheten den orker jeg ikke jakte mer på.

Hvem, hva eller hvor.

Jeg vet hvem min far er. For det bekreftet min ekte mor. 

Hvor mange mødre kan føde meg liksom?

Sannheten ble med i graven

Noe jeg tror er like greit.

Jeg har tatt farvel.

Noen mener jeg ligner hu værdamen på NRK.  Wahl, heter hun visste.😳😳😳

Var en dame som spurte meg om jeg var i slekt med henne. 

Jeg sto igjen som et stort spørsmålstegn.

Rista på hodet og så vel delvis sjokkert ut.