Nå er det gått litt over 2,5 år. Sjokket av endelig bekreftelse. Har begynt og normalisere seg igjen. Ikke sjokket over at min far gikk bort. For det hadde jeg sett i flere år. At det gikk nedover. Han var sliten , og orket ikke mer. Det sa han selv til meg. Men , heller det sjokket og finne ut hvem min ekte mor var. Rundt min 60 årsdag. Pappa holdt ut, slik at jeg fikk vite hvem min ekte mor var. Inne på et velferdssenter. Det forklarer ulike oppførsel. Fra flere hold i hele min oppvekst. Synd jeg fikk så mange fysiske skader på kroppen. Fra enkelte på skolebussen og skolen. Det har gitt varig men at med at jeg ikke takler dem og bygda jeg vokste opp i. Man må gjennom mye, når man ikke selv kjente sannheten. Om hvem som var min ekte mor. Hvorfor det var slikt hemmeligstempling? Det får fantasien deres finne ut av. Som vanlig. Selv kjenner jeg nå delvis sannheten. Ihvertfall fant jeg sannheten om hvem min ekte mor er nå. Rundt ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar